Svingende skygger er inspirert av mediumistiske fin-de-siecle seanser, der det å skape en lett stemning, med vitser og sanger, gir plass for at ånder skal kommunisere gjennom skuespillerne. Samtidig prøver jorden hele tiden å spise dem. I forestillingen går regissør Lisa Lie og ensemblet inn for å mane frem ting fra mellomrommene, mellom ulike liv, mellom det levende og døde og mellom det skrekkelige og det humoristiske, og tingene vi ikke er enige om at finnes.
I Svingende skygger manes det frem ting fra glemselen og mellomrommene, alt som ikke lyktes i å bli med videre i historien vi forteller om menneskeheten, og bitterheten som kommer i kjølvannet til eksistensiell panikk.
De blir besatt av å fiske frem forsvunne perler, og å dokumentere liv i detalj, men det er ikke bare behovet for å skrive som presser seg frem gjennom glipene i tid og rom, det er også andre livsformer og ren livsvilje som sprenger seg opp gjennom kjellerlemmen.
Fyll deg selv opp til randen med store drømmer, men ikke la dem ete deg levende. Det er ingen skam å snu, men du skal fortsette rett fram. Det er ikke egentlig noe galt med menneskene, de er som alt annet, glupske, som jorda selv, som bare vil ete alt den kommer over. Vær tro mot dine besettelser. Vær mer. Vær for mye.
Varighet: ca 3 timer inkl. pause.
Forestillingen hadde premiere på Trøndelag teater 21. oktober 2023. Spilt på Studioscenen 21.10.23 – 11.1.24.
Basert på en sann historie
På syttitallet bestemmer en gruppe vanlige mennesker i en forening for paranormal forskning i Canada seg for å se om de ved hjelp av mediumistiske seanser kan få kontakt med en tankeform. Det vil si de går inn for å sammen skape en fiktiv karakter som de utarbeider i detalj. De kalte karakteren Philip. Sammen bestemte de hvordan Philip så ut og hva livet hans hadde vært. De passet samtidig på at ingen levende eller døde delte hans kjennetegn. De forestiller seg at Philip kommuniserer med dem gjennom et bord. De møtes jevnlig hver uke, og det første året de møtes, får de ingen effekt annet enn at de utvikler dyp samforståelse. Så kommer de over en viktoriansk mal for seanser.
I denne protokollen kommer det frem at en følelse av letthet og munterhet og spøkefullhet må etableres ved å fortelle vitser og synge for å få noe til å skje. Altså en tilstand av flyt. Når gruppen følger denne strategien, begynner ting å skje. Bordet de bruker som kommunikasjonsmiddel med «ånden» eller tankeformen, begynner å banke og levitere og flytte seg. Forsøkene ble godt dokumentert med både lyd- og videoopptak. Så her kan man enten avfeie eller bli nysgjerrig.
«Historien om Philip gir veldig gjenklang i det jeg selv opplever i skapende prosesser, for å få noe til å oppstå som etter hvert får eget liv og begynner å kommunisere tilbake, som en tankeform eller en kollektiv tankeform.»
Lisa Lie
