Ben (2024)
"Vi hade ju ingen aning om det här, men vi tycker det är så roligt!"
– Norrköpings tidningar
Svingende skygger (2023)
"Lisa Lie har gjennom produksjonane sine skapt sin eigen særs sjangeroverskridande sjanger der det er hennar reglar som gjeld. Ho leikar seg med ulike sceniske verkemiddel. (...) Ho låner hemningslaust i aust og vest, men stort sett med raffinement og fingerspisskjensle, og sjølvsagt ispedd litt bad taste. Denne gongen er ho også langt meir humoristisk enn det eg har sett i tidlegare produksjonar. (...) Dei tre skodespelarane, Christian Eidem, Anna Ladegaard og Fabian Heidelberg Lunde, leverer solid ensemblespel i ei mengd roller som både er tekstrike og tidvis fysisk krevjande med tilløp til akrobatikk og mykje fin slapstickhumor. (...) Og lurte du etter dette på kva Lisa Lie vil seie oss med Svingende skygger, så er du ikkje åleine. Tolkingshøva er legio. og i tillegg er opplevinga stor. Er ikkje det nok?"
– Amund Grimstad, Klassekampen
"Alt for langt. Alt for dumt. Veldig, veldig bra. (...) Det er skrekkfilm og det er slapstick, det er musikal og det er forvekslingskomedie. (...) Å se Svingende skygger kan ikke sammenlignes med mye, men faktisk minner det litt om hvordan jeg opplever konserter med rockebandet Motorpsycho. (...) Skuespillerne kan alle den svært innholdsrike teksten skikkelig godt, ikke bare ordene, men alt bak ordene. De spiller med total innlevelse og med totalt dedikasjon."
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
"Med Svingende skygger har Lie videreført sin karakteristiske blanding av absurditet, farse, komikk og tragedie, men i motsetning til Blue Motell er scenografien her maksimalistisk. (...) Gjennom karakterenes behov for å skape noe vakkert som skal bli husket for ettertiden, blir det tydelig at dette også er dypt eksistensialistisk. I en monolog verdig en litteraturklassiker, stilles vi overfor spørsmål om hva vi lever for og hvorfor."
– Elise Ain Adamsrød, ArtScene Trondheim
"Lisa Lies forestilling Svingende skygger er av den overøsende typen – tettpakket både visuelt og tekstlig – men finter seg unna når man tror man har forstått hva den egentlig handler om. (...) I tillegg til triks, er det mye slapstick og humoristisk timing i Svingende skygger. Mye er genuint morsomt. (...) Det er fint å se hvor godt skuespillerne mestrer de forskjellige rollene og hvor fortrolige de virker å være med kaoset som utspiller seg."
– Eline Bjerkan, scenekunst.no
Utiseta (2022)
"Det faktum at en prosess som Lies får både finne sted og bli spilt på Scene 2 med et så stort ensemble er i seg selv verdt å applaudere. Det er en risikovilje man sjelden ser på norske institusjoner."
– Scenekunst.no
"Selv om handlingen er absurd, kaotisk, musikalsk og komisk, bygger Utiseta på en solid og nesten overraskende klok scenetekst."
– Live Lundh, Morgenbladet
"Utiseta er menneskeofring på sitt aller beste. (...) Menneskeblot, nissesex og revy i myrlandskap. Lisa Lies «Utiseta» på Det Norske Teatret viser norrøn mytologi på sitt kåteste og smarteste. (...) Stykket er så mangetydig og rikt at det bør sees flere ganger – med ulike mengder mjød innabords."
– Aftenposten
Vake (2019)
"Jeg knurret som en demon i skogen hele natten. Det var frigjørende (…) Levende rollespill er på vei inn i teaterkunsten. Denne kritikeren ropte obskøniteter til Snehvit og kjente på en sykelig trang til å kaste uskyldige i vannet. (…) En livsendrende opplevelse."
– Per Christian Selmer-Anderssen, Aftenposten
"Tåkefyrstene dro skodda tett rundt seg og etter seg og forsøkte å skjule se i den. Morgenen etter våkenatta forsøkte de å skjule selve tåka. Men gjennom edderkoppspinnet i lyngen klarte de ikke trekke tåke og dis Morgenduggen i spinnet avslørte hvor de var blitt av – både de høygravide, de bittesmå og de krumme skapningene hun hadde sett og hørt natten gjennom. De var sunket i jorda."
– Elin Lindberg for Norsk teater- og Shakespeartidsskrift
Nikulpmyrene (2019)
"Etter tre timer, er jeg proppfull av inntrykk og er i en tilstand der jeg føler at jeg nettopp har våknet fra en drøm.- Nikulpmyrene er en forestilling som må oppleves, og det er vanskelig å forklare den. Det tverrfaglige samarbeidet fungerer svært godt og skaper et format som heller mot å være en stedspesifikk vandreforestilling. Sterke, tankevekkende tekster kombineres med bevegelse, karakterer og scenografi som skaper mange sterke bilder. Nikulpmyrene lykkes med å skape et unikt uttrykk som stimulerer alle sansene."
– Scenekunst.no
Mare (2019)
"Mare er nok et bevis på at Lisa Lie er en av Norges aller beste scenekunstnere."
– Victoria Kielland, Klassekampen
"Dette kan rett og slett bli en kultforestilling. Regissør Lisa Lie tar publikum med på en fruktbarhetsfestival du aldri har sett maken til."
– Per Christian Selmer-Anderssen, Aftenposten
"Ingen skal beskylde Lie for å velge seg lettbent materiale til forestillingene sine. Men ustyrtelig morsomt er det likevel, uten at det blir flåsete."
– Morgenbladet
Det er bedre på kappe det av enn å gå gjennom livet
"Det er tempo, det er morsomt og det er underholdende, men det er også utfordrende og det er framfor alt et eget univers som ikke ligner på mye annet som er servert fra en scene. (...) Det er uventet, det er underlig, det er «rart» – men på en god og fin måte. (...) Forestillingen anbefales!"
– Finn O. Fosmo, Malviknytt
"Hairy tales of Lisa Lie (...) Eit gjenkjenneleg, men likevel nyskapande teater. (...) frodig, mangefasettert og oppfinnsam. (...) Personinstruksjonen hans (Skjelbred) er framifrå, og dei tre på scena er i toppslag. (...) Hildegunn Eggen syner nok ein gong at ho er ein av landets beste skodespelarar."
– Amund Grimstad, Klassekampen
Kaspar Hauser oder die Ausgestossenen könnten jeden Augenblick angreifen! (2017)
"Lie vet å fylle det omfattende brakklandet mellom skuespill og dans med sin performance. Hennes virkemidler er et klatretre, leire og veldig mange agurker. Og om ikke alt i denne provokant enigmatiske forestillingen faller på plass ved første øyekast - noe som forsåvidt er ganske passende ettersom det på Kaspars Hausers gravstein står "gåte i sin tid" - er bildene forførende og ensemblet førsteklasses. (...) Avslutningsvis er det i hvert fall mulig å konkludere med at oppnådd innsikt åpenbart ikke alltid må ha noe med direkte erfaring å gjøre. Lisa Lies "Kaspar Hauser" feirer det ukonvensjonelles seier over konvensjonen og konformiteten. Dette gjør Schauspielhaus Wien helt klart til the place to be."
– Michaela Mottinger i Die Online-Kulturzeitschrift
"I stedet for ’kill your darlings’ som innstilling, tenker jeg at Lie benytter seg av en ’nurture your darlings’-strategi – kombinert med en raffinert dyrking av anti-klimakset. (...) Absurd og hysterisk. (...) Regissør Lisa Lie har evnen til å lage gull ut av det tilsynelatende overflødige. (...) Et rom hvor refleksjonen er abstrahert, hvor frykten for det ukjente løftes fram og latterliggjøres – uten at den nødvendigvis gjøres ufarlig av den grunn."
– Anette Therese Pettersen på Scenekunst.no
'Schauspielhaus Wien pulserer. Her hevder en ung generasjon scenekunstnere seg med regisignaturer preget av råhet, egenart og popestetikk.'
Margarethe Affenzeller, Der Standard
Uår av Terje Vigen (2017)
“Lisa Lies Uår av Terje Vigen var et av fjorårets teaterhøydepunkter.(…) I forestillingsprogrammet stiller Lie spørsmål om hvasom skjer med menneskene i selvpåført undergang: «Kan vi spiseolje, og kan dette skylle bort smaken av barkebrød ogmenneskekjøtt?» Hos Lie er Ibsens furete og værbitte stoisisme skyltbort, her er det lite å hente for den som vil styrke nasjonalfølelsen.Til gjengjeld lar Lie oss le hele veien til banken/graven.”
-Anette Therese Pettersen, Heddadagene
I Cloni (2016)
"Og så er Lisa Lie ein framifrå lyrikar. Når ho lågmælt og åleine framfører sine små tekstar, er det berre å spisse øyra."
– Amund Grimstad i Klassekampen
"Kan det være at det er en hel annen tradisjon som aktiveres? At det ikke gjøres narr av det hellige, men tvert om at det er den hellige narren som feires? (...) Den hellige narren i opprør mot borgerlige verdier og sin egen selvhøytidelighet. Narren som har en irrasjonell kontakt med det hellige og utøver sin tro på en så paradoksal måte, at det motsatte av det som egentlig skal oppnås, manifesteres."
– Julian Blaue i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift
"I Cloni er en forundringspakke som fortsetter å vekke undring etter at den er åpnet."
– Terningkast fem, anmeldt av Dagbladet
"I Cloni er en reise inn i et forførende vakkert univers."
– Nominert til beste forestilling av Natt & Dag
Blue Motell (2013)
"Personen som i år tildeles prisen i kategorien for særlig kunstnerisk innsats er på mange måter et prakteksempel på den type kunstnerisk kraftanstrengelse som bør belønnes med denne prisen. Vinneren har hatt ideen, skrevet teksten og hatt regien på en sær og magisk forestilling som bergtok publikum. Vinneren belønnes med Heddapris for sin beundringsverdige utforskertrang, vilje og evne til å lage intelligent og morsom scenekunst spekket med underlige innsikter. Heddaprisen for særlig kunstnerisk innsats går til Lisa Lie for konsept, tekst og regi for Blue Motell."
– Fra juryen for Heddaprisen
"Lie besitter en kunstnerisk sans som er få forunt og har gjennomført det som bare kan beskrives som scenekunstens hattrick: Hun skriver briljante og finurlige tekster, har selv regien på briljante og finurlige tekster (...) med nyoppsetninga av den sagnomsuste forestillingen Blue Motell fikk mange flere anledning til å innse hvilken mastodont av en teatermaker vi har i Lie. Blue Motell er en absurdistisk og fullstendig fabelaktig forestilling hvor filosofi så vel som eventyr og myter flettes inn i hverandre. Det er hysterisk morsomt på et dypt alvorlig og til tider forstyrrende vis."
– Fra nominasjonsteksten til Natt & Dags pris for årets scenekunst 2015
Skogsunderholdning (2007/2014)
”Enkelt, fantasieggende og frodig”
Aftenposten
“Eg reknar med at lesaren har forstått at denne meldaren er meir enn vanleg begeistra. I det hypnotiserte draumelandskapet blant astrale objekt og fabeldyr må kvar einskild legge inn si eiga tolking av kor skillet mellom fakta og fiksjon går. Men den som ikkje finn ei meining i denne oppsettinga, eig ikkje fantasi!”
Klassekampen
”Et overflødighetshorn … skarp humor”
Scenekunst.no
"Kildekritikken er det kanskje så som så med, men hva gjør vel det, så lenge betroelser fra virkeligheten, obskure ritualer, kvasi-vitenskapelige massemedier og teorien om at prins Charles egentlig er en øgle fra det ytre rom gjør susen i en blodfattig hverdag? Mens butleren Carlos koker blod til reptilverten, som av og til kollapser av blodmangel, kastes vi mellom stand-up, surrealisme, kabaret og monolog, og det er bare såvidt vi klarer å henge med i de skarpe svingene. Skogsunderholdning er en reise gjennom menneskenes måte å konstruere virkeligheten på. Forestillingen beveger seg mellom fantasi og virkelighet i en hurtig skiftende stemning hvor grensen mellom sant og usant, og mer eller mindre ville teorier, viskes ut. Lie forsøker å gnisse ulike virkeligheter mot hverandre, og sannsynligheten er stor for at du kommer ut mer forvirret enn da du gikk inn - dog med en følelse av at alt fortsatt er mulig."
Pre Sang Real: Sons of Liberty 4 (2009)
“Det ligger likevel noe skremmende under denne kjølige overflaten, og budskapet kunne værtdet samme som hos noen av USAs nye sønner av friheten: «You should never sleep easy foryou never know when you may wake up in the middle of the night with a Columbian necktieand us standing over you, laughing, while you take your last breath.» Under Sons ofLibertys blaserte distanse ligger det noe skumlere og lurer, og tanken på et samfunn hvorSons of Liberty regjerer er både skremmende og pirrende.
Dagsavisa
"Lie og Kajaso compose the scenic situastion with everything they have available and come through as maximalistic stage artists who worship sensuality "
Bergens Tidende
"Many people liked your show, though they were not quite sure why"
Festival in Skopje, Macedonia
Swamped in Sensation (2007)
«-midt i overflodsstrømmen av kunst og kitch, thrash og stil, finnes også en barokk vilje til å utforske. Kjærlighetslengsel, ensomhet og død. (...) Sons of Liberty leverer aldri I små porsjoner, de tar sine tema og sitt uttrykk helt ut(...) en overdådig provokasjon til å bli glad i»
Dagbladet
God Hates Scandinavia: Sons of Liberty 3 (2006)
«To blodige tomler opp! Din eneste sjanse til å overleve er at du kommer deg avgårde og ser God Hates Scandinavia mens det ennå er tid.”
Morgenbladet
“Sons of Liberty lager festforestillinger fulle av hysterisk galgenhumor ogpolitisk svartsyn, og overrasker kontinuerlig sitt publikum med burleskeinnfall. Samtidig viser God Hates Scandinavia at "trash-teater" ikke pånoen måte betyr billig eller vulgært. Forestillingen innsirkler snarere etskandinavisk traume – en zombietilværelse hvor vi drikker og spyr oss tildøde – og den slutter poetisk, som en dødsmesse i lakk og lær.”
Morgenbladets Gablerpris
Kåret i 2025 til av til en av de 25 beste forestillingene siden tusenårsskiftet!«Formen er stadig like hardtslående og umiddelbar.»
Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift
“Med forestillingen ”God Hates Scandinavia” minner Sons Of Liberty og Black Box Scene oss nok en gangom at grensene mellom konsert, performancekunst og teater langt på vei er visket ut. – I sin tredjeinstallasjon i serien presenterer Lisa C.B. Lie og Stina Kajaso et grisete, vulgært og tankevekkendestykke splatter-teater, der tysk ekstrem-pornografi møter Arvo Pärt og Michelangelos ”Pieta” (…) God Hates Scandinavia" fremstår som både innovativ og tungt refererende, morsom og skarp – og, jo, til og med sexy. … Undertegnede ser uansett frem til neste utspill fra Sons of Liberty, som ikke bare tilfører norsk teater et velkomment tilsnitt av Kathy Acker-aktig galle og eurotrashet bordellestetikk, men i forbifarten også leverer en tettpakket forestilling som får nesten alt av rockekonserter og hjemlig "indie"-musikk til å fortone seg som en nøye innstudert utveksling av tomme høflighetsfraser mellom sal og scene.”
Ballade.no
Duell: Sons of Liberty 2 (2004)
"sannsynligvis det morsomste du kan se på norske scener om dagen.»
Dagbladet
”Stina og Lisa ender likevel som heltinner nettopp fordi dei tør vera både trashy, lynande intelligente og kulturkritisk kvasse, og evner å samle det heile i eit slåande friskt og handverksmessig solid sceneuttrykk.”
Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift
«Aktørene i Sons of Liberty har begitt seg ut på et grensesprengende spill mellom kunsten og omverdenen. De har shoppet strategier og former fra pop-kulturen og andre mer eller mindre burleske sider ved omverdenen. Overføringen av dette materialet til deres kunstneriske prosjekt er meget vellykket. (...) en imponerende, urovekkende og hylende morsom opplevelse.»
-Kunstkritikk.no
Armløs slår tilbake (2004)
«Armløs slår tilbake» bruser over av gode formuleringer, pakket inn i et enkelt, men godt visuelt uttrykk. (...) humoristisk, velformulert, til tider satirisk og bilderikt stykke tekstopplesning hvor Lisa og hennes medhjelpere bruker scenens muligheter til å skape en visuell og lydmessig helhet av tekstlige fragmenter.(...) Det litt klisne og seksuelle, det eksistensielt alvorlige og det politisk-satiriske. Dette er ingen politisk korrekt skildring av det perfekte liv og den perfekte kjærligheten: «Armløs slår tilbake» er et opprør, og nærmest bruser over av gode formuleringer og språklig finesse. Samtidig greier de tre på scenen å skape en visuell opplevelse av kjærlighetsforholdet, antydet gjennom hvit støy, duse bilder og alle lydene man kan få ut av blandingen cello og elektronika.»
Adressavisa
Armløs slår tilbake (bok)
«-Stående applaus! Etter mer enn tre ukers lesing av innkjøpte bøker med kanskje bare tre-fire godbiter – endelig en bok som er fabelaktig god! Boka proklamerer seg som kjærlighetsroman og er en nokså psykotisk beat/punk-roman der jeg-personen blant annet hallusinerer om sin døde mor og klistrer levende dyr opp på veggen i en genuin litterær syretripp som minner litt om Bukowski og faktisk ikke så rent lite om Georg Johannesen. Lisa Lie er en stor musikalsk begavelse, hittil den største i bunken. Det er en forfatters jobb å utforske språket. Lie gjør nettopp det, og man sitter igjen med følelsen av å ha gjenoppdaget det norske språket, hun har gjort det duggfriskt igjen.»
Sommerføljetong 2006, Maratonlesning av norske romaner, Syphilia
«Armløs slår tilbake er både utfordrende og slitsom lesning, og den kan minne enhver om at tålmodighet er en dyd -- men ikke desto mindre er det påfallende hvor godt gjennomført boka er. En rekke temaer behandles i rasende tempo, men både form- og innholdsmessig synes det å være et hovedanliggende for romanen å forsvare forestillingen om at virkelighetens grenser (potensielt) er elastiske, at virkelighet er noe som hele tiden kan -- og bør! -- skapes og omskapes. Dette lykkes Lie i å fremvise gjennom sin sjonglering med litterære uttrykk, som nettopp er i stand til å forhindre at prosjektet stivner i én form. Armløs slår tilbake er original, heseblesende og (stadig mer) overraskende i måten den klarer å favne dette prosjektet på.»
Vinduet
«Dette er en fandenivoldsk debut som gir mersmak.«
Sarpsborg Arbeiderblad
“An ingenious study”
VG
”Brilliant dreams...Lie has written a challenging but exquisite novel about love and deperate dreams… a powerful first novel… When Lie is at her best – and she often is – the novel gains a fantastic rhythm and intensity”
Trønder-Avisa
“A promising and gratifying first novel; and the publisher is welcome to quote me on that”
Morgenbladet
“A nightmarish odyssey, a pitch black, surreal journey, which is at times tremendously funny… the reader gets a new perspective on what Vanja calls her personal reality. In the presentation of this personal reality, a new form of stream of consciousness is born; a stream of consciousness anno 2005. And it is utterly refreshing”
Fredrikstads blad
“An impressive and bold effort by an author who dares to go her own way. It is far in between novelistic experiments of this kind in Norway. And there are even fewer who succeed in completing their experiments with the strength and security that this novel is marked by”